2009 oppsummert.

Så er atter et år omme, og jeg sitter egentlig igjen med den samme følelsen som i fjor. Hvor ble det av, året 2009? Året har startet - og er over - før jeg egentlig fikk tenkt meg om. Fikk jeg utrettet noe som helst i året som gikk, sånn egentlig?

Tja ... Tjo ... Nja ...

Joda!
Jeg har vært med og startet og er leder for Nordfjord Fotoklubb, Nordfjords første fotoklubb (selv om det en gang for mange år siden visstnok var en fotoklubb her på Eid). Og den ble en større suksess enn vi tre som satte det i gang hadde våget håpe på da vi kalte inn til første møte i februar. Ti medlemmer tenkte vi at vi måtte ha for å sette i gang - og det kom 25 på møtet! Når 2009 er over har vi fått 40 medlemmer, og to-tre-fire som vil melde seg inn nå som vi går inn i 2010.

Jeg har hatt studiepause etter at hukommelsen sviktet og blodsukkeret mitt hadde kommet helt ut av kontroll. Nå, ved inngangen av et nytt år, er jeg et helt annet menneske enn i vår da jeg måtte hoppe av. Og fra høsten kan jeg forhåpentligvis få unnagjort det jeg har igjen av studier ved HIST.

Jeg har fått røsket opp i livet mitt på flere måter, både helsemessig og mentalt. Jeg står på trappene til å flytte, til å få orden på meg og mitt. Og jeg som egentlig alltid har ment ordet skilsmisse er sånn et negativt ladet ord, har funnet ut at det sannelig kan romme mye positivt også. Det er hverken skummelt eller pinlig, det kan rett og slett være en nødvendighet for at livet skal bli all right for alle parter.


Jeg har tillatt meg ting denne høsten som jeg trodde jeg aldri kom til å tillate meg selv igjen, noen sinne. Bare tenke på meg selv og gjøre det JEG har lyst til. Muhaha. Innimellom er det deilig å føle seg uansvarlig, vill, gal, dum og umoden, og jeg er så til de grader klar for livet og verden.

Hva annet kan være verdt å nevne i min lille oppsummering?
* Jeg har blitt kjent med mennesker som har gjort et veldig inntrykk på meg, både for det noen av dem utretter profesjonelt, fordi de er som de er; rett og slett noen trivelige og nu-de-li'e mennesker - og noen gjør inntrykk på andre måter også... :-)
* Kjære onkel Odd ... Jeg kommer til å savne deg! Med deg forsvant en del av det som var Nordheim for meg. :-( Og takk for alt du var for meg gjennom alle årene. :-)
* Jeg har vært på min fjerde Bruce Springsteen-konsert sist sommer, den andre sammen med Ruben på to år.
* Siste albumet til David Gray ... og særlig sangen "Nemesis".
* Michael Jackson døde. Og selv om jeg ikke var/er noen stor fan av ham og musikken hans, så er det likevel trist å tenke på.
* For ikke å snakke om Patrick Swayze, min Dirty Dancing-helt! Det var trist, det! Måtte de begge få hvile i fred. :-)
* "A Christmas Carol" der Jim Carrey gjør en formidabel innsats i flere roller.
* Har jeg nevnt at jeg skal skilles, og at det foregår seg i rolige og vennskapelige former? :-D

Så godt nytt år til dere alle, håper dere også føler at dere har fått litt ut av året som gikk, og at dere har noe ville, vanvittige, fornuftige, snille og gode ønsker for det nye året vi nå går inn i. Det har i alle fall jeg. :-)

Alle bildene her er forresten tatt fra Moloen ned på Eid rundt midnatt på nyttårsaften. Jeg og Anna hadde oss en tur ned, og sannelig traff vi på Svein Nesbakk der nede også. Så det var Nordfjord Fotoklubb som representerte molofotografene denne nyttårsaften. :-)

(Og jada, Øystein, jeg hadde vel glemt det meste du hadde fortalt meg tidligere på dagen om innstillinger - utenom det med blender og bulb - der jeg sto i stummende mørke og skulle fotografere. Jeg lærte i alle fall at i tillegg til stativ, så kan hodelykt være en god idé ... ;-) Så det ble ikke prøvd så veldig mange forskjellige innstillinger, nei ...)

* * * * * * * * * *
Happy new year Happy new year
May we all have a vision now and then
Of a world where every neighbour is a friend
Happy new year Happy new year
May we all have our hopes, our will to try
If we don't we might as well lay down and die
You and I

(ABBA: Happy New Year)

Snø ...

Snø

Då eg vakna,
skein mitt rom
av den kvite
heilagdom

Blå var dagen.
Bjørki ute
risa rim på
himlens rute

Rjupa einast
kunde trø
i den kvite
skire snø!

(Olav H. Hauge: frå 'Under bergfallet', 1951)

Så er romjula her, og med julehøytida kom den hvite jula vi alle liksom drømmer om. Joda ... fint, rent, hvitt og unektelig lyst i mørketida. Men jeg er nå en gang ikke spesielt glad i snø og kulde, jeg da. Likevel kom inspirasjonen over meg et lite øyeblikk i dag (i går, egentlig...), og kledd for sju grader minus og med kameraet med meg tok jeg noen bilder av snø - og is.

Først litt søyleosp med snø på.

Så mitt lille, halvferdige dukkehjem... :-)

Istapper - nok en gang. Egentlig mer øving på å bruke manuell fokus enn jakt på det gode bildet. Har funnet ut at det er manuell fokusering som fungerer best på jukletapper.

* * * * * * * * * *

Now I'm headed for the border
You see this song it ends right at the start
I swore when I was younger
No one would win my heart

(Thin Lizzy: A Song For While I'm Away)

Hva er en fotograf?

Hva er en fotograf?
Interessante refleksjoner omkring hva som er en fotograf.

Skyminga ...

Jeg var nede i Lunden og jobba da jeg tok en titt ut av vinduet og fikk se sola skinne rødt på fjellene oppe i bygda. Det var så smått begynt å mørkne litt, og jeg tenkte med meg selv at dette, dette må jeg bare ha bilde av...

Desember ... kaldt ... skyming ... og vakkert. Den blå timen ...

Kristen trodde nok at det hadde tørna for meg da jeg spratt ut gjennom døra i hundre og annonserte at jeg måtte heimom en tur. Ble ikke mange eksponeringene før det ble for mørkt, og litt kornete ble det jo, men det ble nå ganske all right likevel.

Rhododendronknoppene står på bakken her med sukkerstrø på, og dråpene fra siste regnværsdag har frosset til is på bladene. Snø eller ikke snø, vinteren er definitivt over oss ...

* * * * * * * * * *

I'm the babe that sleeps through the blitz
I am a sudden and quite unexpected twist
I am your one true love who sleeps with someone else
I am your Nemesis
Baby I'm life sweet life itself

(David Gray: Nemesis)

Fraværende...

Omtåka av malingslukt og det faktum at jeg må ta stilling til de virkelig viktige tingene i livet (geeeeez) ... som ... Hvilke farger velger jeg? ... Skal det brukes olje- eller vannbasert maling? ... Skal jeg ha tapet eller ikke tapet? ... Skal jeg ha gardiner eller ingen gardiner (eller både og, og hverken eller)? ... Og ikke minst: Hvem skal lage jul på Håjen mens jeg og min eks-to-be dukker ned i spann med maling og svinger malerkostene over vegger, vinduer og dører nede i Lunden? ... osv osv, må jeg dessverre annonsere at både barn og kamera går for lut og kaldt vann for tida. (Jada, det er verst med barna... ;-) )

Men jeg kommer sterkt tilbake, det lover jeg.

* * * * * * * * * *

I'm Gonna Make A Change,

For Once In My Life

It's Gonna Feel Real Good,

Gonna Make A Difference

Gonna Make It Right

(Michael Jackson: Man in The Mirror)

Mat, tradisjoner og sånn ...

Folk har sine tradisjoner i matveien...

Noen av disse tradisjonene kan nok virke uforståelig for dem som ikke skjønner seg på hva enkelte kan få seg til å Trøkke i Trynet, og som ikke helt er overbevist selv om disse Enkelte forsikrer om at dette faktisk er kjempegodt. :-) Ikke for det, skepsis er sunt, også hva merkelige matvaner angår.

Selv er jeg skeptisk til tanken på slanger, snegler (som jeg faktsik har smakt en gang eller to...), grilla marsvin, islandske værballer, lutefisk og biller i sjokoladesaus ... For eksempel. Men det er noe med å tørre og prøve, da. Eller?

Tja, jeg er slett ikke sikker!

Jadda, de ser kanskje ikke særlig gode ut, de der smalahodene, det skal jeg innrømme. Bebreidende, tomme saueøyne som glor på deg fra fatet i det du forsyner deg. Men i det kranie og øye forsvinner ned i bøtta og bare kjøttet ligger igjen på tallerkenen sammen med mandelpotet, rødkål og kålrotstappe, da er det bebreidende blikket glemt og smaksløkene kan få kose seg skikkelig. Himmelsk!

I år har vi trønderbesøk på smalahovefest for 12. år på rad. Dette er noe vi ser frem til hvert år, en tradisjon vi gjennom årene har lært oss å sette stor pris på. Godt selskap og god mat, hva er vel bedre enn det? Skepsisen til saudehaudene er for lengst vekk, den forsvant vel egentlig allerede første gangen vi serverte dette herremåltidet en sen novemberlørdag i 1998.

Jeg vil helst slippe å tenke på at denne tradisjonen kanskje blir vanskeligere å gjennomføre i framtida ... for det er definitivt et av årets høydepunkter ... Men den tid, den sorg ...

Og i kveld, i kveld er det rakfisk med purre, rødløk, kokte og hakka egg, poteter og rømme. Gourmethelg de luxe!

* * * * * * * * * *

Jeg liker Zappa, men Zappa liker sikkert ikke meg.

(Lars Kilevold: Livet er for kjipt)

Release me! Sett meg fri ...

Innimellom finnes det sanger som taler til meg fra første gang jeg hører dem. Og ikke minst finnes det ... sangtekster som taler til meg. Virker ikke som folk flest legger merke til ordene en sang består av, noe jeg syns er forunderlig. Opp gjennom årene har jeg vel bare funnet en sjelevenn som er like opptatt av slikt som meg. The words are already written, Lill! Jadda. Name no names ...

I våres en gang hadde jeg min store oppdagelse av en vanvittig bra sang med det svenske bandet Oh Laura, en sang som heter 'Release me'. Etter hvert som jeg hørte på den, og da mener jeg ... virkelig lyttet, så tok ordene meg med full styrke. For her er jammen sangen om mitt liv, slik det er nå. Eller ... slik det har vært frem til nå. Og på et bisarr vis er den en merdvirkende årsak til at jeg nå er i ferd med å sette meg selv fri.

I am the wilderness locked in a cage
I am a growing force you kept in place
I am a tree reaching for the sun
Please don't hold me down
Please don't hold me down

Jeg skal komme med en innrømmelse...

For på mange måter har jeg vært veldig heldig gjennom mine 25 år sammen med Kristen, min ex-to-be. Han har mange gode sier, det skal han ha. Og en side er jeg kanskje spesielt takknemlig for har vært der. For ... Aldri noen sinne har han sagt at jeg ikke skulle gjøre sånn eller slik, at "nei, dette kan du ikke tillate deg". Jeg har fått lov til det meste innenfor visse usagte grenser, vil jeg tro. En slags frihet under ansvar. Så, det er nok egentlig jeg selv som har begrenset meg. Pluss selvsagt de forpliktelsene det å være en familie gir. Uansett, så blir resultatet det samme.

For ... så er det nå en gang sånn når man er gift eller lever sammen med noen, at man selv holder igjen littegrann. At om ingen andre gjør det, så holder man igjen selv. Det er ikke alt man tillater seg. Selvfølgelig er det sånn det skal være også. Man flytter ikke "bare" fordi det å flytte lettere ville medføre at man får jobb f.eks når den andre av forskjellige årsaker ikke kan flytte, man setter seg selv og sitt til side på noen felt. Man selger ikke alt man eier fordi man har lyst på en tur til Australia, liksom. Og der hadde nok grensa gått for hva jeg hadde fått lov til, tenker jeg. ;-)

I am a rolling wave without the motion
A glass of water longing for the ocean
I am an asphalt flower breaking free
but you keep stopping me

Release me
Release me

Ikke sånn å forstå at jeg kommer til å selge alt jeg ikke eier og dra min kos til Australia nå. Det er en metafor. Det er ikke en gang sånn at akkurat denne typen frihet er min grunn til å flytte for meg selv heller. Det er en ganske sterk mangel på fellesskap i tosomheten som gjør livet ugreit. Det er ikke Kristen det er noe galt med, det er heller ikke meg. Det er kombinasjonen av oss som ikke fungerer. Og en sånn kombinasjon er nok noe med den sterkeste form for frihetsberøvelse frie mennesker i et fritt land kan oppleve.

I am the rain that's coming down on you
That you shielded yourself from with a roof
I am the fire burning desperately
but you're controlling me

Release me
Release me

Frida Öhrn er vokalist i Oh Laura,

og her er hun visst ute på egen hånd.

Men sangen er nå den samme uansett.

* * * * * * * * * *

I am the fire burning desperately

but you're controlling me

Release me!

(Oh Laura: Release Me)