Ingen tur til Kannesteinen uten en tur på Hendanes fyr.
Vel, egentlig en sannhet med modifikasjoner ettersom jeg ikke har gått ut til fyret sida jeg og Ricardo var der høsten for ni år sida. Måtte le litt for meg selv mens jeg så de late bølgene som halvhjerta slo mot land, for dette stedet var det mannen fra Sao Paulo i Brasil mente måtte være verdens ende. :-) Man kan jo bare prøve å forestille seg hvordan Hendanes måtte se ut for en mann oppvokst i verdens nest største by. :-D
For meg er Hendanes et sted jeg har mange gode minner om fine samtaler fra, var der flere ganger sammen med en venninne før jeg altså tok med meg en forfrossen brasilianer dit for alt for lenge sida. Og nå var jeg endelig tilbake på en utrolig nydelig høstdag.
Assim Joasone, essas fotos são para você... :-)
Late bølger som knapt virka som de gadd ta seg bryet med å slå mot land. Skjønt, det er vel som med meg og oppsøking av snøen, de gjør det likevel, selv om det kan være uten den helt store iveren.
Mulig jeg husker ting helt annerledes fordi dette var en helt annen setting enn forrige gang, men forfallet der ute var trist å se. Rart med sånne steder som man føler betyr noe spesielt, de skal liksom aldri forandre seg, men fortsette å være sånn som i minnene. Og det slo inn med full tyngde at ni år, det er faktisk ganske lenge...
Til slutt et par bilder som viser veldig klar at høsten er her for fullt, og at vinteren sniker seg innpå oss med ubarmhjertige stormskritt. Ikke akkurat noen tornebusk, haha, men temmelig glissent med beskyttelse mot vær og vind.
Kannesteinen gjør seg veldig godt som thumb :-)
SvarSlett---
Nok et bra fotoessay fra deg Lill. Virker som du er på sporet av å finne ditt format der. Du tar oss med ut på tur, eller inn i ei bok. Du finner sikkert flere muligheter.
Interesant og underholdende. Tekst og bilder henger såpass bra sammen at jeg ikke får lyst til å snakke om enkeltbilder.
Eller jo, veggen er nok vinneren hos meg. Tror det er det bildet som står sterkest som bilde alene.
Ellers lurer jeg på en ting. Har du redigert disse bildene på samme skjerm? En del av dem er høykontrastmotiver, og de mangler litt trøkk i skyggene på min kallibrerte skjerm. Noe som lett blir resultatet om man f.eks redigerer på en laptop med Brightnes skrudd på maks.
De er redigert på samme skjerm, ja. Det vil si, det er vel ikke gjort så veldig mye med de fleste av dem annet enn å konvertere de fra RAW, og så har jeg retta opp litt skjev horisont på bildene av Kannesteinen.
SvarSlettDa har du trolig mye å hente ved å stramme opp toneomfagnet litt under konvertering. Det er spesielt de tre første bildene jeg tenker på.
SvarSlettDe har praktisk talt ikke informasjon i skyggene (bedømt ut fra min skjerm, ikke ut fra histogram, så sikker er jeg ikke). Noe som er uvanlig i sånt lys, og rett eksponering.
Jeg er kanskje litt for lite opptatt av det perfekte bildet? For meg betyr det mer å formidle noe enn at det skal gjøres på en feilfri måte. Men jeg skjønner hva du mener - og så er jeg kanskje litt glad for at jeg ikke har like velkalibrert skjerm som deg, hehe, for jeg er typen til å henge meg opp i sånt jeg også. ;-)
SvarSlettEr helt klart enig i at formidling i bunn og grunn er det viktigste.
SvarSlettDenne fokusen på det tekniske er for meg medaljens bakside ved digitalrevolusjonen. Det at alle nå i prinsippet nå kan ta det teknisk perfekte bilde, har nok ført til en del overforkusering på teknikk.
I så stor grad at tekniske småfeil lett blokkerer formidlinga. Jeg opplever i hvert fall ofte det på billedkritikkforum. At folk bare ser teknikken, men tilsynelatende ikke ser bildet. Det kan være irriterende, når man har noe på hjertet.
:-)
SvarSlettDet er som når man inviterer en kokk på et bedre måltid, man vet man blir veid og funnet for lett, og at i bunn og grunn er ikke gleden over maten alltid like stor hos gjesten. Og da tenker jeg at what the heck, det er verre for gjesten enn for meg. ;-)