En gnagers bekjennelse

Jeg elsker ledninger! Være seg ladeledninger til iPhone eller ørepropper til samme. Beste ledninger i verden for en Mac! To av førstnevnte har jeg gnagd over, tre av sistnevnte. Men … Da matmors splitter nye Apple in-ear ørepropper med mikrofon til 900 kroner endte opp som Mac-mat, da var det visst like før jeg måtte late livet på den lokale dyreklinikken. Rubens argumenter om å spare meg fordi det var dyrt å få meg stedt til hvile hjalp visst ikke det minste, da matmor mente at det var betraktelig dyrere å beholde meg. Ja, faktisk sa regnestykket at om jeg hadde blitt avlivet før, så hadde de faktisk tjent penger på meg!

Et lønnlig håp om at jeg skulle legge av meg unotene bare jeg ble kastrert berget livet mitt den gang. Phu, saved by the bell… Or lack of bells, that is...

Kastrert ble jeg etter hvert, og siden det var en treumatisk opplevelse, fant jeg ut at det var best å late som om jeg ikke lenger var glad i ledninger. Og sånn levde vi lykkelige en stund. Helt til i dag, faktisk.

Juletreet har stort sett fått stå i fred, fordi det har vært fullt av skåler med eddik under det, og er det noe jeg og Stella ikke liker, så er det eddiklukt. Men se det … hadde menneskene ikke lagt merke til det kanskje, at nå var tre av skålene tomme og luktet ikke så ille lenger? Men innse det først som sist, det er spennende under juletreet – og det er naturlig for katter å klatre i trær! Så da snek jeg meg til å utforske litt, med tanke på å havne høyt i toppen sammen med spiret.

Men se! … Hva skuet mine katteøyne der borte under treet? En … to … tre … hele fire tynne ledninger fra treet og bort i kontakten! Det kunne da ikke skade om jeg … bare … smakte … litt? Det var da rikelig med ledninger likevel, og fire virket i overkant unødvendig? Først smake på en ... mmmmm .... så på nummer to ... mmmmm ... og så på nummer tre ... Tynne ledninger ... og SÅ gode å gnage på ... yummi ... Mmmmm … deilig … ooooooops … hva er det matmor roper sånn for? Å … ouch … hvorfor er det ikke lenger lys i juletreet, det var jo så fint med lys der for et øyeblikk siden? *prøve å gjøre meg liten og snike meg unna*

Men uansett, fy søren så godt det var å gnage på ledninger igjen!

Jeg er visst en gnager, selv om jeg er katt! Og joda, litt irriterende at jeg ikke fikk sjans til å klatre i det fine treet, da, før det havnet ute på tunet! Men det var verdt det likevel...

Den som sover, synder ikke.

* * * * * * * * * *

If I lay here

If I just lay here

would you lie with me and just forget the world?

(Snow Patrol: Chasing Cars)

Novemberhimmel

I dag har vi fått forsmak på vinterkulda. Det knirker under skoene når en går, og det levner liten tvil om at det er kuldegrader ute. Men, som så oftest når det er kaldt på denne tida, så er det et nydelig vær ute. Og før sola forsvinner for godt for i år her jeg bor, så farger den himmelen i sterke nyanser morgen og ettermiddag.

Og vakkert, det er det. Liten tvil om det.



* * * * * * * * * *
So never mind the darkness
We still can find a way
'Cause nothin' lasts forever
Even cold November rain

(Guns'n'Roses: November Rain)

Den første snøen

Det snør, det snør

Tiddeli bom

Det er det det gjør

Tiddeli bom

Nå snør det mye mer enn før

Tiddeli bom og hutte meg tu
(Ole Brumm. Til norsk av Andre Bjerke)

Den tok oss tydeligvis på senga i år også, den første snøen.

For ... uansett hvor mye jeg prøver å fortrenge det ... og misliker det, så er visst vinteren i anmarsj. Uunngåelig som den er, vinteren.
Tiddeli bom og hutte meg tu!

* * * * * * * * * *

Vandre ganske spe.
Mot en skog av orkidé.
Strekke ut mine tanka,
Og lægg mæ ne’.  

(Terje Tysland: Kjærlighetsvise)

Skumringsbilder med fotoklubben

På denne ukas møte i fotoklubben var skumringsbilder tema. Her er noen få av mine bilder fra turen i småbåthavna.

Alle bildene er tatt med Canon 500D, et Sigma 50mm 1:1.4 DG HSM objektiv, stativ og selvutløser. Noen av bildene er beskåret en del, ellers er de kun konvertert fra RAW til JPG i Lightroom.

ISO100, f11, 1/30s

ISO100, f6.3, 6s

ISO100, f6.3, 10s

ISO100, f6.3, 25s

ISO100, f6.3, 3.2s

ISO100, f6.3, 10s

* * * * * * * * * *
and I will leave this world in pieces
I will leave it to the scarab and the crows
under seas and under soil
in a million years our bones will be your oil

(iLikeTrains: Sea of Regrets)

Sjølportrett

I dag har jeg og Oddvar i fotoklubben vært på fotoshoot på Strynefjellet i et nydelig høstvær. I dag var dagen for makro følte jeg, og selv om jeg tok en del andre bilder (som sikkert kommer her etter hvert), så starter jeg med å legge ut ett enkelt makrobilde som jeg kaller «Sjølportrett».

Syns det ble litt kult, jeg da. :)

* * * * * * * * * *

att du var en bland andre

som du kanske trott

är fel för du har stannat hos mig

(Susanne Alfvengren: Ögon man aldri glömmer)

Høsthimmel

Det er noe eget med høsten, de sterke fargene på trærne - men også på himmelen når sola går ned. I kveld kom Isak ned til mamma bare fordi han hadde sett at himmelen var så fin, sånn at jeg skulle få se det og ta bilde. Snille gutten!

* * * * * * * * * *
Ibland så kan jag få dig at brista ut i gråt
Ibland så kan jag nå dig og viska tyst förlåt

(Susanne Alfvengren: När vi rör varann)

Myklebustsetra og -dalen, Bremanger.

I dag har jeg vært sammen med en i fotoklubben på fototur til Myklebustsetra og gjennom Myklebustdalen til Svelgen. En flott, og ikke minst trivelig tur, men litt lite høstfarger enda.

Høsten har likevel helt tydelig gjort sitt inntog på Myklebustsetra. Ikke folk eller dyr å se, og noen vemodige blomster sto igjen i disse sinkbøttene, som en påminnelse om sommeren som definitvt er over for denne gangen.

Dette var eneste kua jeg greide få øye på mens vi var på setra. De andre er nok vekk heim i fjøsene i god tid før hjortejakta starta forrige uke.

Lille Dino stakk hodet opp fra vatnet og kikka på meg, antakeligvis i undring over hvem som kom stigende med kamera.

Vannspeiling. Jadda, jeg har snudd det i alle retninger. :D

Vannspeiling nummer to. Men denne er rett vei, altså. :)

The Road from Hell. I alle fall veien mot Isane. :D

Tyttebær.

Definitivt høst - selv om naturen fortsatt er sparsom med høstfarge i Myklebustdalen.

* * * * * * * * * *
And you are the only one I’ve met who’s ”God Only Knows”
I liked you the first time I met you
And it grows and grows and grows

(Hello Saferide: I Wonder Who Is Like This One)