Moonlight Bends Over The Black Silence

Moonlight bends over the black silence,
Making it bloom to wild-flowers of sound
That only green things can hear.
A wind sprawls over an orchard,
Frightening its silent litany to sound.
A thread of star-light has fallen to this tree
And curls among its leaves, tangling them to silence. . . .
Standing amidst these things, Beloved,
We feel the words our hearts cannot form.

Maxwell Bodenheim

* * * * * * * * * *

i know i know i know what i am chasing
i know i know i know that this is changing me
i am flying on a star into a meteor tonight
i am flying on a star

(R.E.M.: Überlin) 

Og så ble det månelyst ..

I går var det fullmåne, og bortsett fra at månene blir enda litt større ved neste fullmåne, så er dette det største den har vært på lenge. I kveld er den stor og gul som en jarlsbergost - og jeg, jeg ønsker meg mye mer tele enn de 250 mm jeg har (tilsvarende 400 mm på 1,6x crop).

Fin, det er den i alle fall, månen.

The Man in the Moon Came Down Too Soon

There is an inn, a merry old inn
beneath an old grey hill,
And there they brew a beer so brown
That the Man in the Moon himself came down
one night to drink his fill.

The ostler has a tipsy cat
that plays a five-stringed fiddle;
And up and down he saws his bow
Now squeaking high, now purring low,
now sawing in the middle.

The landlord keeps a little dog
that is mighty fond of jokes;
When there's good cheer among the guests,
He cocks an ear at all the jests
and laughs until he chokes.

They also keep a hornéd cow
as proud as any queen;
But music turns her head like ale,
And makes her wave her tufted tail
and dance upon the green.

And O! the rows of silver dishes
and the store of silver spoons!
For Sunday there's a special pair,
And these they polish up with care
on Saturday afternoons.

The Man in the Moon was drinking deep,
and the cat began to wail;
A dish and a spoon on the table danced,
The cow in the garden madly pranced
and the little dog chased his tail.

The Man in the Moon took another mug,
and then rolled beneath his chair;
And there he dozed and dreamed of ale,
Till in the sky the stars were pale,
and dawn was in the air.

Then the ostler said to his tipsy cat:
'The white horses of the Moon,
They neigh and champ their silver bits;
But their master's been and drowned his wits,
and the Sun'll be rising soon!'

So the cat on the fiddle played hey-diddle-diddle,
a jig that would wake the dead:
He squeaked and sawed and quickened the tune,
While the landlord shook the Man in the Moon:
'It's after three!' he said.

They rolled the Man slowly up the hill
and bundled him into the Moon,
While his horses galloped up in rear,
And the cow came capering like a deer,
and a dish ran up with the spoon.

Now quicker the fiddle went deedle-dum-diddle;
the dog began to roar,
The cow and the horses stood on their heads;
The guests all bounded from their beds
and danced upon the floor.

With a ping and a pang the fiddle-strings broke!
the cow jumped over the Moon,
And the little dog laughed to see such fun,
And the Saturday dish went off at a run
with the silver Sunday spoon.

The round Moon rolled behind the hill,
as the Sun raised up her head.
She* hardly believed her fiery eyes;
For though it was day, to her surprise
they all went back to bed! 

(J.R.R. Tolkien)

* * * * * * * * * *
I need a friend.
Oh, I need friend,
To make me happy.
Not so alone.  

(Black: Wonderful Life)
..

Morgenstund er tull i grunn'...

EN GANSKE ALMINNELIG MORGEN I DET ALSAKERSKE HJEM
- OG SÅ BLE DET MÅNELYST

Jadda, så var det på'an igjen...
iPhonen har tre ganger i løpet av 18 minutter gitt fra seg en ilter alarm som forteller meg at nå, Lill, nå er Kaoset snart igang igjen. :-) (Hvordan jeg skulle overlevd uten snooze-funksjon på vekkeremediene aner jeg ikke, så takk for den oppfinnelsen.)

Det er noen faste rutiner i ukene i tillegg til å få karret den morgenstive, alltid verkende kroppen min ut av senga når de tre omgangene med alarm har gjort sitt, noen av disse rutinene er enklere enn andre.

Vekke ungene...

Isak spretter opp som en hjort og er klar for den nye dagen med et stort smil og småertende loppefakter (noe som ikke alltid faller i god jord hos De Morgentrøtte...). Men velsignet være for det blide, nydelige smilet hans på morgenen! :-)

Ruben derimot, han er definitivt Sin Mors Sønn. Grynter noe uforståelig når han vekkes og må ropes på flere ganger før han endelig kommer sigende ned trappa, alltid like oppgitt over at mamma ikke kan få han opp før, for nå har han dårlig tid må vite. Og han er slett ikke klar for noen ny dag enda. Dagens første seier er når man, tross alt, greier å få han til å smile om morgenen, for morgener er neimen ikke mye å smile av, egentlig.

Hvordan denne snart 11 år gamle karen skal bli som trøtt tenåring, det tør jeg ikke en gang tenke på. :-)

Måle blodsukker...

Stikk i fingeren hver morgen, det er en av mine rutiner, hverdag og helg. I dag 5.1, det nærmeste Perfekt det har vært etter flere dager med stressblodsukker ned på rundt 4.2 og under 4 også. Ikke mye å gå på før kjelleren og føling er neste, liksom. Men i dag - etter nok en nedjustering av langtidsinsulin - en av de bedre hvor marginene er på min side. Selv om det bare er så vidt...

Så ... en hektisk halvtime med fullt kaos av frokost, sekker, niste og jakt på sko og yttertøy før taxien kommer på tunet og henter gutta for en ny skoledag.

Og så kan roen senke seg over meg igjen. Deilig!


Om det var blodsukkeret, inspirasjon fra andre eller Noe Helt Annet er ikke godt å si, men i dag greide jeg faktisk å få med meg morgenhimmelen. Og siden jeg for tida har litt kick på panoramabilder (og slett ikke kan konkurrere med Visse Andre hva foto angår), så ble det jo panorama i dag, selvfølgelig.

Men ... Det er nå fra litt utpå dagen og utover kveldene jeg er i mitt ess, så jeg syns i grunnen at himmelen på kveldene kan være vel så fin som på morgenen. Det har sikkert noe å gjøre med når på dagen sansene er mest åpne for inntrykk. Tror jeg. :-)

I går hadde jeg vært på kunstgraset og tatt bilder av fotballaget til Ruben og hadde noen minutter å slå ihjel før jeg skulle ha kurs i Elements, så da tok jeg noen få bilder mens jeg likevel var i farta. Noe skal man jo gjøre for å få tida til å gå... :-)

Det første bildet er tatt utover fjorden fra Sjøgata, og det andre nesten oppe ved tunnellen på Lote-sida.



Så er det noe med nattmennesker og månen. Det neste bildet er tatt rett før forrige fullmåne og er satt sammen av to eksponeringer for å få med både litt detaljer i månen og skyene. Noe som neimen ikke er enkelt siden både skyer og månen forflytter seg raskt, noe som fører til at bildet blir slørete. Siste bildet tok jeg en kveld i juni klokka 23:15 da det var så fin nymåne ute. Likte i grunnen selv de sarte pastellfargene som ble på det bildet.



Nå er klokka 10:30, den verste morgenstivheten har gitt seg og jeg er klar for en ny dag. :-)