In between

I dag har jeg vært til Hoddevik og Ervik, i nydelig ettervintervær, sammen med Oddvar. Begge disse bildene er fra Ervik. Videreføring av tema i forrige blogginnlegg.

Gate to Forever and the Sea

Between Earth and Sky

* * * * * * * * * *

Remember those walls I built 

Well, baby they're tumbling down 

And they didn't even put up a fight 

They didn't even make up a sound

(Beyoncé: Halo)

Livets gang

* * * * * * * * * *

Every day is new again 

Every day is yours to win 

And that's how heroes are made

(R.E.M.: Every Day Is Yours To Win)

Tilårskomment forfall

Fra turen i går.

Det første er tatt fra Hjellesetra, ned mot broa og veien. De tre neste på Alsåkesetra, og de to siste fra vårsetra til alsåkarane.

Kun ett bilde har fått være som det i utgangspunktet var, bortsett fra at jeg har lagt til vignettering, de andre har jeg lekt litt mer med. Svart/hvitt, sepia, og filmgrain på ene sepiabildet + brobildet. Syns det gir rette stemninga på disse bildene. :)

De to første er mine desiderte favoritter. :)

Ulempen med gårdagens fotoøkt, var at jeg kun hadde med meg mitt 55-250mm Canon-objektiv, og 55mm ble litt for trangt en del steder.







* * * * * * * * * *
in your house i long to be
room by room patiently
i'll wait for you there
like a stone i'll wait for you there
alone

(Audioslave: Like A Stone)

Rindehornet

I dag har jeg, Anna og to bekjente av henne vært på Hjellesetra, Rindehornet og Alsakersetra. Hadde en utrolig flott tur!

Her er beviset. Kilroy was here - and so was I. :)
Jeg hadde selvsagt kledd meg godt, og måtte bytte ullskjorta mi mot ei lånt t-skjorte fra Anna.

Alsakersetra sett fra Rindehornet.

Panorama av Eidsdalen, sett fra Rindehornet. En fantastisk utsikt!


* * * * * * * * * *
You are my life, my everything, you're all I have
You are my hopes, my dreams, my world come true
You're all I have
Please heed me now these words I have to say

(Thin Lizzy: A Song For While I'm Away)

Vårtur

I dag har vi raka i hagen og røska opp en del tørre greiner fra bærbuskene (som jeg tror man knapt kan kalle bærbusker mer...), fått unna vårvinna. :-) Etterpå fant jeg ut at vi skulle rusle en tur ned til elva. Er ikke lange biten, og i nydelig vårvær kunne det være fint å se at våren begynner å få tak her. Isak hadde vært i bursdag i Lindvikja, og kom heim med slikkepinne som han hadde som niste på spaserturen. :-) Lille huset vårt: Sånn ser det ut nede ved elva nå. Hadde trodd den ville vært større, men vårsmeltinga er kanskje over, og vannet fordampet ettersom det ikke har vært de helt store nedbørsmengdene i det siste? Ikke vet jeg, det var i alle fall tørt og fint å gå der nede nå. Da vi skulle heim igjen, da kom Ruben også ruslende. Typisk nok. :-)

* * * * * * * * * * 'Neath an avalanche - soft as moss I'm a creeping and intangible sense of loss I'm the memory you can't get out your head If I leave you now You'll wish you were somewhere else instead (David Gray: Nemesis)

Vintertur

"If u can't beat them, join them" er det et engelsk sitat av en eller annen ukjent gluping som sier...

Mye sant i det, i mange slags sammenhenger.

Når har jeg gitt opp å vente på våren, vente på at kulda skal gi seg sånn at den kaldeste vinteren på evigheter skal mildne og la gradestokken krype over null - og bli der. Så da gir jeg etter for maset fra gutta, tar med kamera og skoleboller og blir med dem og pappa'n deres på en aldri så liten søndagstur opp gjennom skogsveien.

Mange slags formasjoner å finne ute i naturen på denne tida av året. Snøen ligger som hyller enkelte steder, med slør av istapper ved siden av.

Isak.

Ruben.

Utsikten fra bålplassen kan man ikke si noe på. Sånt gir ro i sjela...

Isak er en samler, og når man er på tur og har bål, da samler han ved. Han kan pusle på for seg selv, rolig og tålmodig - og han leverer. Hver gang!

Blå himmel er ikke å forakte, selv om det nødvendigvis en 28. februar betyr ar det fremdeles vil være kalde netter.


Selv en liten gren frosset inn i en jukletapp kan være artig å se på.

* * * * * * * * * *
Ain't goin' down, no more to the well
Sometimes it feels like, I'm going to hell
Sometimes I'm knocking, on your front door
But I don't have nothing, to sell no more

(Van Morrison: Reminds Me Of You)

Kannesteinen og Hendanes fyr

Under frokosten fikk jeg en idé om at Kannesteinen på Oppedal kunne være en fin plass å ta bilder akkurat i dag. Her på Eid var det i grunnen litt grått og disig, men det er jo ingen hindring for at det faktisk kunne være fint i ytre. Så tur ble det ...




Ingen tur til Kannesteinen uten en tur på Hendanes fyr.

Vel, egentlig en sannhet med modifikasjoner ettersom jeg ikke har gått ut til fyret sida jeg og Ricardo var der høsten for ni år sida. Måtte le litt for meg selv mens jeg så de late bølgene som halvhjerta slo mot land, for dette stedet var det mannen fra Sao Paulo i Brasil mente måtte være verdens ende. :-) Man kan jo bare prøve å forestille seg hvordan Hendanes måtte se ut for en mann oppvokst i verdens nest største by. :-D


For meg er Hendanes et sted jeg har mange gode minner om fine samtaler fra, var der flere ganger sammen med en venninne før jeg altså tok med meg en forfrossen brasilianer dit for alt for lenge sida. Og nå var jeg endelig tilbake på en utrolig nydelig høstdag.

Assim Joasone, essas fotos são para você... :-)




Late bølger som knapt virka som de gadd ta seg bryet med å slå mot land. Skjønt, det er vel som med meg og oppsøking av snøen, de gjør det likevel, selv om det kan være uten den helt store iveren.


Mulig jeg husker ting helt annerledes fordi dette var en helt annen setting enn forrige gang, men forfallet der ute var trist å se. Rart med sånne steder som man føler betyr noe spesielt, de skal liksom aldri forandre seg, men fortsette å være sånn som i minnene. Og det slo inn med full tyngde at ni år, det er faktisk ganske lenge...





Til slutt et par bilder som viser veldig klar at høsten er her for fullt, og at vinteren sniker seg innpå oss med ubarmhjertige stormskritt. Ikke akkurat noen tornebusk, haha, men temmelig glissent med beskyttelse mot vær og vind.

Høst, og den første snøen...

Like mye som jeg elsker høsten, så hater jeg snøen! Hva vi skal med denne ekle, iskalde massen skjønner jeg bare ikke. Nuh vel, kommer gjør den jo uansett, så da er det like greit å møte styggedommen. :-)

Jeg, mitt Canon 500D, en Tamron 18-200mm og et polafilter har vært på fototur de to siste dagene. Må benytte sjansen når fineværet kommer...

Det første bildet er tatt på bakken her heime i går rundt klokka 13:00, opp mot Hjelle.


Etter at jeg endelig kom meg i bilen hadde jeg mitt første stopp i Skårhaugstranda, mot Eid. Dette var før jeg var åndsnærværende nok til å sette på polafilteret.


På en rasteplass, nesten ut på Stårheim. Nå med polafilteret på plass.




Høstfarger på blodlønn og bøk.



Det var gårdagen ...
Så dagen i dag der jeg tok en snartur opp i Stigedalen for å ta bilder ved Storesetrevatnet. Og det var her jeg møtte på snøen... Is på vannet var det også klokka 11:30, så det må ha vært kaldt i natt.






Aller sist et panoramabilde av Storesetrevatnet, Stigedalen. Det er satt sammen i Adobe Photoshop CS4 av 8 bilder.