Skyminga ...

Jeg var nede i Lunden og jobba da jeg tok en titt ut av vinduet og fikk se sola skinne rødt på fjellene oppe i bygda. Det var så smått begynt å mørkne litt, og jeg tenkte med meg selv at dette, dette må jeg bare ha bilde av...

Desember ... kaldt ... skyming ... og vakkert. Den blå timen ...

Kristen trodde nok at det hadde tørna for meg da jeg spratt ut gjennom døra i hundre og annonserte at jeg måtte heimom en tur. Ble ikke mange eksponeringene før det ble for mørkt, og litt kornete ble det jo, men det ble nå ganske all right likevel.

Rhododendronknoppene står på bakken her med sukkerstrø på, og dråpene fra siste regnværsdag har frosset til is på bladene. Snø eller ikke snø, vinteren er definitivt over oss ...

* * * * * * * * * *

I'm the babe that sleeps through the blitz
I am a sudden and quite unexpected twist
I am your one true love who sleeps with someone else
I am your Nemesis
Baby I'm life sweet life itself

(David Gray: Nemesis)

Is og frost ...

Uten tvil ... Vinteren nærmer seg!

De siste dagene har det vært kaldt, og fristelsen til bare å krype inn under pleddet og glemme kulden og verden har vært påtrengende. Men så er det noe med at nye leketøy gir ny inspirasjon og giv, og det faktum at skjermen til iMac er en drøm til å leke med bilder på har stort sett holdt meg unna godstolen og pleddet. :-)

Denne tida av året har aldri vært av mine mest aktive på fotofronten hva utebilder angår, så da er det på tide å endre den tankegangen også. Som sagt så gjort. Da gjør jeg selvfølgelig stikk i strid med fristelsen om varme og pledd, jeg tar på meg varme klær, tar med kameraet og oppsøker motivene der ute i kulden.

I dag, på en av mine ukentlige Volda-turer, treiv jeg med meg kameraet og tok noen bilder i Stigedalen ettersom jeg hadde god tid på ferga. Både issvuller i veikanten og autovern ble forsert i jakt på nærhet til motivene og isen, noe som ikke er bare bare for småfolk som meg. ;-)

(Når man er rundt 157 cm fra asfalten til hårrøttene er autovernet akkurat litt for høyt til at man kommer over med eleganse, hehe. Men ... kan ikke la meg stoppe av sånt, så over kom både jeg og Canon'en min uten nevneverdige skader hverken på meg eller autovernet.)

Og selv om resultatet neppe er spektakulært på noen måte, så kommer noen av bildene jeg tok her.






Å fokusere på jukletapper er visst ikke helt enkelt av en eller annen grunn, og her skulle jeg sikkert gjort som på bildene nedenfor, men men .. Litt støy, men jeg likte den knøttlille trill runde dråpen som henger i løse lufta på dette bilder, så da fikk det være med likevel.


På disse neste bildene brukte jeg manuell fokus på 50mm min, noe jeg ellers aldri gjør. Syns kanskje ikke alltid det er like enkelt å se hvor jeg bør passe på hvor skarpheten skal være størst, men jeg regner med at øvelse etter hvert gjør mester. Dette er i alle fall blant mine første famlende forsøk på manuell fokusering på digitalkamera.

Frost, skodde og mer høst ...

I dag har det vært et utrolig flott høstvær. Knall blå himmen og kaldt, og dermed har skodda liksom aldri helt sluppet taket oppi Eidsdalen. Kikka ut vinduet på formiddagen, og fikk se det flotte motivet med skoddedotter i skogen nedenfor her ... Da ringte selvfølgelig telefonen, og der ble jeg sittende til motivet var vekk ...

Men inspirert av det jeg hadde sett, var det på med superundertøy og andre varme klær, og så tok jeg med kamera med 50mm fastobjektiv (begrense seg vett'u, Tim... ;-) ...) og Isak på en liten tur ned mot elva. Frost ... og ... skodde. Passer ypperlig for ei fotointeressert dame med livet på vent. ;-)


Hvor er tequilaen? Saltranda er i alle fall på plass. :-)


Denne var det i grunnen Isak som oppdaget. Han er en observant turkamerat som elsker å ta bilder med mobilkameraet sitt mens han spretter rundt og alltid har noe å snakke om.


Trolsk, om enn temmelig grått landskap. Er bare tussene og trollene som mangler før det blir helt eventyrlig. Og nei, Isak egnet seg ikke særlig som hverken tuss eller troll. :-)




Sjatteringer...


Så til slutte et par bilder med etternølere som fortsatt har greid å klamre seg fast til trærne, selv om det ellers begynner å bli temmelig glissent rundt omkring. Men ... de bladene som fortsatt henger der har utrolig sterke og flammende farger nå.


På dette nederste bildet brukte jeg blenderåpning 3,2 i håp om å oppnå en grei effekt av at bildet blir stadig mer diffust bakover ... jeg vet ikke om det ble 100% slik jeg tenkte. Men jeg er ganske fornøyd med det (til 'gutta i fotoklubben' har fått sagt sitt i alle fall, haha).