En litt større edderkopp ...

Jadda! Jeg øver. Og jeg kjenner det så inderlig vel mens jeg tar bildene, at jeg hater edderkopper som pesten. Men jeg øver. Hjertebank og svettebyger, men jeg øver.

Fascinerende å prøve å overvinne skrekken, men den har nå grepet på meg fremdeles. Selv om jeg øver.

Der utysket vandret på en tråd mellom rekkverket på plattingen og en stol, så måtte jeg jo også flytte litt på stolen innimellom for å få udyret til å gå litt frem og tilbake. Skrekk og gru! Men jeg øvde!



Så flytta jeg til slutt litt for mye på stolen, og monsteret datt ned på plattingen. Da tok jeg dette siste bildet - og gikk inn. Slutt på øvinga for i dag!


* * * * * * * * * *
I was the one that made you happy
I was the one that eased the pain
But I'm the reason that you're crying now
My own tears scattered by the rain

(Anouk: Sacrifice)

En bitteliten edderkopp

Jeg har gjerne sagt det før, jeg hater edderkopper! De er motbydelige, stygge, ekle - og antakelig mye farligere enn vi er klar over.

Her er et skrekkelig monster av et eksemplar, sikkert nesten 1 cm fra fot til fot - og altså gruelig stygg i tillegg. Med min innebygde skrekk for disse utyskene ble ikke bildene helt skarpe heller. Men jeg turte i alle fall ta dem... Bildene altså ...

Så ... jeg øver. :D




* * * * * * * * * *
I get lost in this world
I get lost in your eyes
And when the lights go down
That is where I'll be found

(Anouk: Lost)