mandag 6. september 2010

En litt større edderkopp ...

Jadda! Jeg øver. Og jeg kjenner det så inderlig vel mens jeg tar bildene, at jeg hater edderkopper som pesten. Men jeg øver. Hjertebank og svettebyger, men jeg øver.

Fascinerende å prøve å overvinne skrekken, men den har nå grepet på meg fremdeles. Selv om jeg øver.

Der utysket vandret på en tråd mellom rekkverket på plattingen og en stol, så måtte jeg jo også flytte litt på stolen innimellom for å få udyret til å gå litt frem og tilbake. Skrekk og gru! Men jeg øvde!



Så flytta jeg til slutt litt for mye på stolen, og monsteret datt ned på plattingen. Da tok jeg dette siste bildet - og gikk inn. Slutt på øvinga for i dag!


* * * * * * * * * *
I was the one that made you happy
I was the one that eased the pain
But I'm the reason that you're crying now
My own tears scattered by the rain

(Anouk: Sacrifice)

1 kommentar:

  1. Det første bildet har jeg riktig sans for, opphever tyngdekrafta der den henger.

    Så fortsett du, med å utfordre fobiene dine, det er sundt, og det kan det komme bilder ut av.

    SvarSlett