tirsdag 17. november 2009

Release me! Sett meg fri ...


Innimellom finnes det sanger som taler til meg fra første gang jeg hører dem. Og ikke minst finnes det ... sangtekster som taler til meg. Virker ikke som folk flest legger merke til ordene en sang består av, noe jeg syns er forunderlig. Opp gjennom årene har jeg vel bare funnet en sjelevenn som er like opptatt av slikt som meg. The words are already written, Lill! Jadda. Name no names ...

I våres en gang hadde jeg min store oppdagelse av en vanvittig bra sang med det svenske bandet Oh Laura, en sang som heter 'Release me'. Etter hvert som jeg hørte på den, og da mener jeg ... virkelig lyttet, så tok ordene meg med full styrke. For her er jammen sangen om mitt liv, slik det er nå. Eller ... slik det har vært frem til nå. Og på et bisarr vis er den en merdvirkende årsak til at jeg nå er i ferd med å sette meg selv fri.
I am the wilderness locked in a cage
I am a growing force you kept in place
I am a tree reaching for the sun
Please don't hold me down
Please don't hold me down
Jeg skal komme med en innrømmelse...

For på mange måter har jeg vært veldig heldig gjennom mine 25 år sammen med Kristen, min ex-to-be. Han har mange gode sier, det skal han ha. Og en side er jeg kanskje spesielt takknemlig for har vært der. For ... Aldri noen sinne har han sagt at jeg ikke skulle gjøre sånn eller slik, at "nei, dette kan du ikke tillate deg". Jeg har fått lov til det meste innenfor visse usagte grenser, vil jeg tro. En slags frihet under ansvar. Så, det er nok egentlig jeg selv som har begrenset meg. Pluss selvsagt de forpliktelsene det å være en familie gir. Uansett, så blir resultatet det samme.

For ... så er det nå en gang sånn når man er gift eller lever sammen med noen, at man selv holder igjen littegrann. At om ingen andre gjør det, så holder man igjen selv. Det er ikke alt man tillater seg. Selvfølgelig er det sånn det skal være også. Man flytter ikke "bare" fordi det å flytte lettere ville medføre at man får jobb f.eks når den andre av forskjellige årsaker ikke kan flytte, man setter seg selv og sitt til side på noen felt. Man selger ikke alt man eier fordi man har lyst på en tur til Australia, liksom. Og der hadde nok grensa gått for hva jeg hadde fått lov til, tenker jeg. ;-)

I am a rolling wave without the motion
A glass of water longing for the ocean
I am an asphalt flower breaking free
but you keep stopping me

Release me
Release me
Ikke sånn å forstå at jeg kommer til å selge alt jeg ikke eier og dra min kos til Australia nå. Det er en metafor. Det er ikke en gang sånn at akkurat denne typen frihet er min grunn til å flytte for meg selv heller. Det er en ganske sterk mangel på fellesskap i tosomheten som gjør livet ugreit. Det er ikke Kristen det er noe galt med, det er heller ikke meg. Det er kombinasjonen av oss som ikke fungerer. Og en sånn kombinasjon er nok noe med den sterkeste form for frihetsberøvelse frie mennesker i et fritt land kan oppleve.
I am the rain that's coming down on you
That you shielded yourself from with a roof
I am the fire burning desperately
but you're controlling me

Release me
Release me



Frida Öhrn er vokalist i Oh Laura,
og her er hun visst ute på egen hånd.
Men sangen er nå den samme uansett.

* * * * * * * * * *
I am the fire burning desperately
but you're controlling me
Release me!
(Oh Laura: Release Me)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar