mandag 16. november 2009

Mennesker

Det har nok hatt en tendens til å bli veldig mye natur og lite folk med på bildene jeg har lagt ut på bloggen så langt. Men, uten mennesker hadde det ikke vært noe til verden. Og det kan innimellom være greit å vise at man kan ta bilder med folk på, der folket ikke sitter festkledd rundt et bord for å spise. Noen er flinke til å ta hverdagsbilder, vi andre trenger kanskje å skjerpe oss litt i så måte?

Her kommer i alle fall tre portretter, fokus på enkeltmennesket, som helt uavhengig av hverandre forteller litt om det jeg syns er spennende med portrettfotografering.

SJØLPORTRETT

Innimellom får jeg bruk for et bilde av meg selv til et eller annet, og dette bildet er et jeg tok for et par år sida i en eller annen anledning i forbindelse med studiene ved HIST. Det vil si, akkurat dette bildet var et rent uhell, men ble det bildet fra den fotoseansen jeg har brukt mest. Kanskje merkelig for mange, hehe, men det er nå bare sånn det er. :-)

Nå er mesteparten av hårprakten vekk for lengst, men bildet har jeg altså blitt hengende ved likevel. Det representerer godt de siste to-tre-fire-fem årene i livet mitt.

Bildet er tatt med mitt gamle Canon PowerShot S2-IS ultrazoom på stativ, og med selvutløser. Et eller annet tok oppmerksomheta vekk fra kameraet etter at utløseren var trykket sånn at jeg snudde meg vekk da bildet ble tatt. Og jeg likte umiddelbart resultatet. Det tok lang tid før jeg skjønte hva som fascinerte meg ved bildet, men nå som ting smått begynner å falle på plass har jeg gjort meg noen tanker omkring dette.

Jeg snur meg vekk fra meg selv, sånn som jeg i grunnen har gjort med det meste de siste årene. Og dette bildet kan som nevnt på mange måter symbolisere disse siste årene. Før jeg nå har våkna opp og er i ferd med å gjøre det som må gjøres. Og da trenger jeg kanskje et mer åpent portrett etter hvert. Vi får se...

Lill. Distansert.

ISAK

Isak er en artig kar å ha med seg på tur. Han er villig til å gå akkurat så langt mamma vil, er utholdende og seig. Og han har alltid mye å snakke om når han får ha mamma helt for seg selv og slipper være i skyggen av storebroren.

Bildet under er tatt da vi var på fototur for å ta bilder av tåka, og Isak var svært ivrig med mobilkameraet sitt. Mange av de beste motivene var det han som fant, så han får nok øye for dette med fotografering etter hvert, han også.

Isak. Turkameraten.


FORTELLENDE PORTRETT

Er knapt noen typer foto som fascinerer meg mer enn portretter som forteller meg noe om hvem personen på bildet er. Det er noe nesten ... sensuelt og sexy ... over et portrett av en forfatter med sin bok, en snekker med sin hammer, en musiker med sitt instrument ... Eller en fotograf med sitt kamera.

I vår da fotoklubben hadde kurs i digitalt kamera, brukte vi en del tid nest siste kvelden på å ta bilder. Noen uheldige ble utvalgt til å være modeller, og vi andre skulle forevige de utilpasse. Øystein kom opp med en idé som han måtte demonstrere. Og vi som gikk på kurset knipsa i vei, selv om det i grunnen ikke var Øystein som skulle være fotoobjektet.

Da jeg kom heim var det mye grums å finne på minnekortet, det skal sies, men ett bilde syns jeg faktisk ble ganske bra. Dette. Nå skal jeg ikke si noe om hvorvidt det er et spesielt godt bilde av Øystein eller ikke, for det vet jeg ikke noe om - men jeg har i alle fall fått fanga fotografen og hans nærhet til arbeidsredskapen sin med dette portrettet. Om det finnes noe skille mellom disse to, da.

Nå har jeg terga den fotograferte en del med å bruke dette bildet før, så denne gangen ville jeg gjøre en vri før jeg la det ut (jadda, jeg HAR spurt om det var greit!). Jeg har gjort bildet svart hvitt, med unntak av to vesentlige elementer:

Øynene hans er fortsatt blå - for å prøve å understreke at øyne er det viktigste redskap for fotografen, nest etter kameraet.

Det røde på L-objektivet har jeg også beholdt. Fordi det ikke finnes noe grommere for en fotograf opphengt i Canon, og fordi den røde ringen er Canon L-seriens ubestridte kjennemerke.

Øystein Torheim. Fotograf.

* * * * * * * * * *
You don't know if it's fear or desire
Danger the drug that takes you higher
Head in heaven, fingers in the mire
(U2: So Cruel)

9 kommentarer:

  1. Hmmm jau fint veir.....
    Alt man må igjennom, men det er greit.
    Fantasike blå auge du har fått på meg da:)
    Og kameraet er en 1D mk3 for dei som lurer...hehe

    SvarSlett
  2. Jeg har ikke gjort noe med øynene, helt sant. men jeg vet jo at du har mer lysende blå øyne egentlig. Synd kameraet juksa der. ;-)

    SvarSlett
  3. For første gang ser jeg at det signaturbildet ditt ikke er med solbriller. Av en eller annen grunn har jeg trodd det, at du likte det fordi du ser kul ut (eller trodde du så kul ut, hehe :p ) Historien du nå forteller gir det en litt annen dimensjon.

    Han turkompisen din ser ut som en fin fyr. Er han det, og det er han selvfølgelig, så har du lykkes bra med å portretterere ham. Men (igjen med forbehold om skjerm) så tror jeg det bor mer i fila. Presentasajonen virker litt flat. Ikke at jeg mener du skal pumpe kontrasten opp til det ugjenkjennelige og urealistiske, men med et lite løft på eksponeringa ville du nok fått ham mer strålende om du skjønner hva jeg mener.

    Hva som er sexy med Øystein, det begriper jeg ikke. Men det er kanskje fordi jeg forbi den røde ringen :p
    Tull til side, bildet er bra det. Fanger Øystein i et kort(?) øyeblikk av ettertenksomhet. Det ble tull igjen. Prøver igjen.
    Bildet er i utgangspunktet bra. Men har bare sånn måtelig sans for måten du tuller med øynene hans. Hvis du først skulle "tukle" videre, og gjort noe med øynene, ville jeg likt mye bedre en diskret selektiv oppskarping. Gitt ham et skjerpa våkent blikk, i stedet for en sånn cartoon aktig look.
    Men, det er meg da. Jeg er nå en gang ganske sær.

    SvarSlett
  4. Jo mer jeg leser av det du skriver, jo mer skjønner jeg at du Timmelimmen har mye å lære meg hva lightroom angår...

    Og ... De der evinnelige øynene til Øystein, du Tim. Jeg har ikke gjort annet med dem enn å bruke bildet slik det var, og så legge et svart hvitt lag oppå før jeg viska frem igjen øynene og L-kjennetegnene. Ingen oppskarping, ingen ... ingen ting. Selv jeg ser jo at det ble insane blått sammen med svart hvitt, og så insane blå er de jo ikke, haha. Men jeg har IKKE tukla med dem, det er 400D'en som fucka opp farga. Og det ble forsterket i det svart hvite bildet.

    Har han ikke et skjerpa, våkent blikk, altså? Hehe.

    Og jeg har jo forklart hvorfor jeg valgte å beholde fargen på øynene hans. For å få frem et poeng om FOTOGRAFEN, ikke for å vise at han har fine blå øyne. Haha.

    Når det gjelder sexy, og ja, selv med tull, hehe ... Så misforstår du det jeg skriver. Det er i mine øyne sensuelt med portretter av mennesker sammen med arbeidsverktøyet sitt. Og ja, jeg syns det er sexy. Dermed er kanskje akkurat dette bildet av Øystein litt ...

    vel ... litt ...

    Får si som Øystein, hehe ... Jau, fint veir!

    SvarSlett
  5. Når det gjelder det med sexy, så må jeg tilstå at jeg misforsto med vilje :p

    Skjønte veldig godt hva du mente. Det er noe, hm ...
    la oss kalle det betagende (for å bruke et mindre belasta ord), med folk som viser lidenskap.

    SvarSlett
  6. Jaja, betagende, da.

    Men jeg syns kanskje sensuelt er det ordet som dekker mest det jeg vil frem til. :-) Hvor mye lidenskap det er i dette bildet er jeg mer i tvil om. Men som generell kommentar til portretter av folk i en sånn setting, så er jeg med deg. Her er vel mer utilpass lidelse om vi skal gå inn på settingen. Og mannen ser ut som en luring, noe han jo også er... ;-)

    Åkkesom, fotografen Øystein er portrettert - med kameraet sitt. En Canon 1D mkIII, som han måtte påpeke sjøl.

    SvarSlett
  7. Sensualitet er et fint ord :-)

    Ikke at det hjelper, men det gir meg assosiansjoner til Kokken Tor

    Og Tor sa hei du jeg elsker deg din jæ---vel
    Du har så mye sensualitet
    Men snart skal du få deg en på try--net
    For stygge gutter er det verste som jeg vet


    Tror det er best jeg gir meg nå. Er i et litt underlig fandenivoldsk humør som sikkert fører meg på vidotta.

    SvarSlett
  8. "For stygge gutter er det verste som jeg vet"

    Liker fine gutter, jeg .. :-)

    SvarSlett